Smertelindring

Når et sår heles langsomt eller ikke i det hele tatt, kalles det et ‘kronisk’ sår. Pasienter med denne type sår (for eksempel leggsår eller trykksår) har ofte store smerter. Enkelte undersøkelser viser faktisk at smertene er det største problemet med langvarige sår. Husk at du ikke er alene, og at det finnes mange måter du kan få hjelp til å håndtere smertene på.

Sårsmerter er delt opp i ulike kategorier avhengig av type. Prøv å kjenne etter hvilken type sårsmerte du opplever, slik at du kan ta dette opp med lege eller sykepleier. Ulike typer smerter krever ulik behandling.

Opplevelsen av sårsmerter er selvfølgelig subjektiv.

De fire hovedtypene er:

• Bakgrunnssmerter: smertene er vedvarende eller tilbakevendende, og avhenger ikke av bandasjeskift. De kan være forbundet med den underliggende årsaken til såret (for eksempel dårlig blodtilførsel til et arterielt leggsår) eller med lokale faktorer som infeksjon.
• Tilfellerelaterte smerter: disse smertene kan for eksempel oppstå når du beveger deg, såret eksponeres for luft eller bandasjen glir over såroverflaten.
• Behandlingsrelaterte smerter: disse smertene er forbundet med fjerning av bandasje, rengjøring av såret og pålegging av ny bandasje.
• Operasjonssmerter: disse smertene er forbundet med en operasjon, for eksempel når såret debrideres (rengjøres for fremmedelementer).

Helsepersonell kan foreslå mange måter du kan håndtere sårrelaterte smerter på. Dette inkluderer smertestillende midler. Det finnes også mange behandlinger uten smertestillende medikamenter du kan forsøke. Du finner mer informasjon om dette under ‘Snakk sammen’.

Hjelpe barn å håndtere smerter under bandasjeskift

Hvilken hjelp barnet vil behøve, avhenger av hvor gammelt barnet er, men enkelte generelle ting gjelder alle.

Vær til stede for å trøste barnet under bandasjeskift. Hvis det gjøres hjemme, skal du velge et rolig og varmt rom. Forklar barnet hva som skal skje, hvor lang tid det vil ta og om det kommer til å bli vondt. Vær ærlig!

• La barnet sette bandasjen på favorittdukken eller et kosedyr.
• Distraher barnet med leker, bøker, spill og lignende.
• Spør sykepleieren om du kan hjelpe til med bandasjeskiftet hvis du tror det vil hjelpe barnet.
• Spør sykepleieren hvis barnet ønsker å gjøre noe selv.

Spør om smertestillende midler hvis du mener det er nødvendig

Det kan være de bare spør deg, eller de kan benytte et smertevurderingsskjema. Klikk her for å se et eksempel.

Skjemaet for barn har vanligvis en rekke ansikter som viser ulike følelser, fra smileansikt til gråtende ansikt. Barnet kan peke på det ansiktet som viser hvor stor smerte de opplever.

Hva gjør jeg hvis bandasjeskiftet blir mer smertefullt?

Hvis bandasjeskiftet begynner å bli mer smertefullt, må du informere den som utfører skiftet om dette. Ikke vær tilbakeholden. De vil ikke at du skal ha det vondt. De kan avbryte bandasjeskiftet midlertidig, eller snakke med deg om andre bandasjer som kan være til hjelp.

For å redusere smerte- og engstelsesnivået er det viktig at du kjenner at du har kontroll over bandasjeskiftet. Be om at bandasjen skal fjernes forsiktig, og be den som utfører skiftet om å ta en liten pause hvis du trenger det. Hvis du ønsker å fjerne bandasjen selv, kan du be om det. Det kan hjelpe å dusje eller fukte bandasjen med saltvann eller vann før fjerning. Dette kan du spørre legen/sykepleieren om.
Ulike typer distraksjon kan også hjelpe: rolig musikk, varme omgivelser, noen å holde i hånden, meditasjonsøvelser og aromaterapi kan bidra til å redusere stressnivået under bandasjeskift.

Diskuter med legen eller sykepleieren hvilke smertestillende midler du kan ta før bandasjeskift.