Infeksjoner i operasjonsstuen

Helsepersonell står overfor et konstant press for å redusere kostnader og øke effektiviteten, samtidig som de skal opprettholde høy kvalitet på pasientbehandlingen og forhindre krysskontaminering. Å ivareta sikkerheten til både pasient og helsepersonell forutsetter strenge aseptiske rutiner i operasjonsstuen – men selv da kan infeksjoner oppstå. 

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en betydelig utfordring både helsemessig og økonomisk, og postoperative sårinfeksjoner (POSI) er en av de største bidragsyterne. Forekomsten av POSI påvirkes av flere faktorer. Mikroorganismer som bakterier, virus og sopp kan forurense operasjonsmiljøet gjennom helsepersonell, bekledning eller kirurgisk utstyr og instrumenter. Atferd i operasjonsstuen spiller også en rolle – brudd på sterile rutiner, som utilstrekkelig håndhygiene, svikt i å opprettholde sterilt felt eller hanskebrudd, kan øke risikoen for at patogener introduseres i operasjonsområdet. 

Til tross for etablerte prosedyrer, er infeksjoner fortsatt en stor utfordring i det kirurgiske miljøet. Postoperative sårinfeksjoner kan føre til behov for utvidet behandling – som lengre sykehusopphold, økt bruk av personellressurser, ekstra medikamenter, medisinsk utstyr, høyere energiforbruk og eventuelt nye kirurgiske inngrep. Dette øker både kostnader, belastning på helsevesenet og risiko for pasienten – og bidrar samtidig til redusert bærekraft.

Forekomst av infeksjoner

Det anslås at én av 20 pasienter som gjennomgår kirurgi utvikler en postoperativ sårinfeksjon (POSI)¹, og eksponeringsraten for blodkontakt blant ansatte under kirurgi er så høy som 10,4 per 100 inngrep². Det er avgjørende å sikre pasientsikkerheten i operasjonsstuen og beskytte helsepersonell mot infeksjoner som overføres via blod. 

I Europa rammer postoperative sårinfeksjoner over en halv million mennesker hvert år og fører til en merkostnad på 19 milliarder euro³.

Eksponering for infeksjon

Helsepersonell utsettes jevnlig for sykdomsfremkallende mikroorganismer. Stikkskader er et betydelig risikoområde – det anslås at det skjer rundt én million stikkskader i Europa hvert år⁴. Slike hendelser utsetter ansatte for smitte fra pasientens blod, inkludert alvorlige blodbårne sykdommer som hepatitt B, hepatitt C og HIV. 

Konsekvensene av infeksjoner på operasjonsstedet 

Infeksjoner på operasjonsstedet er kostbare å behandle; De forårsaker også smerte og traumer for pasienter. En SSI kan for eksempel bety at en pasient utvikler en dypvevsinfeksjon, noe som resulterer i at pasienten må forbli innlagt på sykehus i lengre tid, noe som krever mer personaltid, medisiner, utstyr, energibruk og potensielt ytterligere kirurgiske inngrep, og alle disse har en miljøpåvirkning og kunne vært forhindret.

SSI er forårsaket av bakterier som kommer inn gjennom snitt laget under operasjonen. Mikroorganismene kommer inn ved ett av følgende: 

• Fra huden til pasienter
• Fra kirurgene og annet operasjonspersonell
• Fra luften
• Fra forurensede overflater eller instrumenter som brukes under operasjonen⁵ 

Å forhindre SSI er ikke lett. For eksempel er det anslått at omtrent en tredjedel av befolkningen naturlig bærer bakterien, Staphylococcus aureus, på huden og i neseborene6. Noen stammer av denne bakterien (f.eks. meticillinresistente Staphylococcus aureus, MRSA) er multiresistente organismer. Både stafylokokker og enterokokkbakterier kan overleve i dager til måneder etter tørking på ofte brukte sykehusstoffer og plast⁷.

Luften er også en kilde til potensiell forurensning. Mennesker kaster tusenvis av hudskjell hvert minutt⁸, som hver potensielt bærer bakterier (80 % av bakteriene kommer fra luften⁹).

Hansker for å forhindre infeksjon

Å forhindre infeksjon og krysskontaminering i operasjonsstuen innebærer å ta hensyn til luft, pasienter, ansatte, utstyr og overflater. Vi samarbeider med helsepersonell for å finne de mest effektive måtene å forhindre infeksjon og krysskontaminering på.

 

Operasjonshansker 

Enkle hansker:

Operasjonshansker spiller en viktig rolle i å redusere risikoen for infeksjon, både for helsepersonell og pasienter^{10, 11}, og er en av mange faktorer som samarbeider for å forhindre kontaminering på operasjonsstuen¹⁰. Dersom en hanske perforeres av en nål og barrieren brytes går beskyttelsen tapt og hullet kan være usynlig. Det er økt risiko for sårinfeksjon når det går hull på operasjonshansker¹¹.

Pulver på operasjonshansker kan brukes for å gjøre det lettere å ta på og av operasjonshansker, men det kan føre til redusert motstand mot infeksjon, bakteriell forurensing av omgivelsene, fremmedlegemereaksjon, forsinket sårtilheling, adheransedannelse og granulomdannelse^{12, 13}. Alle disse potensielle konsekvensene kan øke risiko for postoperativ sårinfeksjon SSI¹⁴ .

Doble hansker med punkteringsindikasjonssystem:

Doble hansker med indikasjonssystem for brudd på hanskebarrieren - ved å bruke både under- og overhansker - gjør det mulig for helsepersonell å oppdage hull i ytterhansken så snart det oppstår. Dette betyr at man raskt kan skifte hansker og fortsette operasjonen uten å redusere beskyttelse mot kryssinfeksjon^{15, 16}.

En studie av operasjonshansker brukt under kirurgiske inngrep viste at hull ble oppdaget i 90,2 % av tilfellene når det ble benyttet indikatorhansker. Til sammenligning ble hull kun oppdaget i 23 % av tilfellene ved bruk av to vanlige hansker, og i 36 % ved bruk av én enkelt hanske¹⁵.

Bruk av doble hansker er dokumentert å redusere risikoen for nålestikk, kuttskader og eksponering for blodbårne infeksjoner. En Cochrane-gjennomgang fra 2014 konkluderte med at bruk av doble hansker reduserer risikoen for perforasjon av den indre hansken med 71 %, sammenlignet med bruk av enkle hansker¹⁶.

Ledende helsemyndigheter anbefaler bruk av doble hansker ved kirurgi:

• Centers for Disease Control and Prevention (CDC)¹⁷ 
• National Association of Theatre Nurses (NATN)¹⁸ 
• Association of periOperative Registered Nurses (AORN)¹⁹ 
• American College of Surgeons (ACS)²⁰ 
• Royal College of Surgeons of England¹⁸ 
• Australian College of Operating Room Nurses¹⁸ 

Forebygging av smitte med personalklær

Personalklær spiller en nøkkelrolle i infeksjonsforebygging – gjennom å beskytte pasienter og ansatte på operasjonsstuen mot kontaminering og støtte ren luft i operasjonsstuen.

 

Flerpasient (gjenbrukbare) skrubbedrakter

Tradisjonelle tekstilskrubbedresser vaskes mellom operasjonene og gjenbrukes. Bruken av tekstiler med flere pasienter (gjenbrukbare) reiser imidlertid bekymring for den effektive rensligheten av de hvitvaskede klærne og potensielle risikoer fra loproduksjon, menneskers helse- og sikkerhetsproblemer og miljøpåvirkning.

Renslighet av skrubbedrakter for flere pasienter

Flekker, slitasje og usynlige farer som bakterier kan kompromittere beskyttelsen og kvaliteten på ytelsen.  

For det første, kan effektive vaskerifasiliteter garanteres, enten anlegget er internt eller levert av en tredjepart? Ofte huser vaskerier patogener selv i rene miljøer, noe som fører til rekontaminering etter desinfisering. I en studie fastslo en epidemiolog at klesvasken var en potensiell ukjent vektor for sykehuservervede infeksjoner²¹.

Vanskeligheten med effektivt å fjerne gjenstridige bakterier, som clostridium, ble demonstrert på et stort akademisk universitetssykehus i USA. Det ble fastslått at det eksisterte høye nivåer av CDIFF både i deres skitne og rene områder av tøyet, så vel som på lastebilhåndtak som transporterte bearbeidede tekstiler tilbake til anlegget²².

Økt risiko for luftbårne partikler på grunn av klesvask kommer fra loproduksjon. Luftbårne partikler øker risikoen for SSI, og lokontaminering av operasjonssår bidrar til andre komplikasjoner, som trombogenese (blodpropp), infeksjoner, forsterket betennelse, dårlig sårtilheling, granulomer, adhesjoner og kapseldannelse.

Helse og menneskelig sikkerhet for skrubbedrakter for flere pasienter

Arbeidshelse er en kritisk komponent for bærekraft, og i forlengelsen av dette er en viktig del av å sikre helse og sikkerhet på arbeidsplassen å redusere risikoen for eksponering for forurenset materiale for alle ansatte. Med flerpasienttekstiler (gjenbrukbare) utgjør gjenbrukbare tekstiler en helse- og sikkerhetsrisiko på arbeidsplassen²³, både for brukere, pasienter og vaskeripersonal. Sykehusvaskeriarbeidere, for eksempel, håndterer gjenbrukbare gjenstander gjentatte ganger og risikerer eksponering for forurenset materiale og infeksjon i sykehusvaskerier.                 

Miljøpåvirkning av flerpasient (gjenbrukbare) skrubbedrakter

Flerpasient (gjenbrukbare) skrubbedrakter har også en klar miljøpåvirkning. Miljøavtrykket til hvitvasking av gjenbrukbare varer inkluderer vannforbruk²⁴, AMR-patogener som kommer inn i avløpsvann²⁵, og biocider og vaskemidler som kommer inn i avløpsvann. I tillegg krever vaskerom mye varmt vann, som bruker mye energi. Faktisk bruker klesvasken omtrent 50-75 % av det totale varmtvannet som genereres på et sykehus²⁶. Til slutt bidrar vaskeritransport- og leveringsfunksjoner også til CO_{2 -} utslipp.

Skrubbedrakter til én pasient (engangsbruk)

Engangsskrubbedrakter bidrar til sykehusets smitteverntiltak.  Spesielt polypropylen-skrubbedrakter er assosiert med betydelig lavere luft- og sårbakteriell forurensning enn konvensjonelle bomullsskjorter og -bukser²⁷.

Bruk av skrubbdrakter til én pasient sikrer at brukeren har et nytt, kvalitetskontrollert produkt hver gang. Det er ingen risiko for skade eller forurensning ved tidligere bruk.

Ren luft drakter

Ultraren luft i operasjonsstuen oppnås ved en kombinasjon av laminær luftstrøm, antall døråpninger, antall personer i operasjonsstuen og ren luftdrakt. Det er spesielt viktig ved ortopediske, implantat- og pediatriske intervensjoner.

Renluftsdrakter er spesielt designet for å redusere forurensning fra luftbårne mikroorganismer av ansatte. De har en bedre beskyttende effekt enn et flerpasientsystem (gjenbrukbart) laget av bomull/polyester, noe som gir høy motstand mot bakteriell inntrengning²⁸ selv når vanlig ventilasjon brukes i operasjonssalen²⁹.

Forebygging av kontaminering fra pasientens hud

Kirurgiske gardiner og helkroppsvask kan forhindre at mikroorganismer fra pasientens hud forurenser operasjonssåret og forårsaker sårinfeksjoner.

 

Kirurgiske gardiner

Kirurgiske gardiner forhindrer overføring av mikroorganismer fra pasientens hud ved kirurgiske prosedyrer. Ugjennomtrengelige materialer kontrollerer infeksjon, mens effektiv væskekontroll gir et tørrere arbeidsområde. De mest effektive oppdekkingene har færre deler og er enkle å bruke – for å redusere risikoen for kontaminering.

Vask huden

Vask av hele kroppen reduserer bakteriebelastningen i huden og reduserer til slutt risikoen for SSI. Det er en rekke måter å rengjøre huden på:

• Såpe og vann: den typiske standard rengjøringsprosedyren for pasienten. Men dette sprer ganske enkelt organismene, og frigjør bakteriene over overflaten av huden fra de naturlig sterkt koloniserte områdene³⁰.
• Povidonjod: preoperativ kroppsvask med povidonjod gir en viss beskyttelse. Men kirurgiske produkter som blod, buss og fett gjør det mindre effektivt³¹.
• Klorheksidin diglukonatløsning: i flere studier har en klorheksidin diglukonatløsning vist seg å forhindre helseervervede tilstander i intensivavdelinger³². Nylige kirurgiske protokoller anbefaler pasienter å dusje to ganger med klorheksidindiglukonatløsning før operasjonen, og vente minst ett minutt før de skyller den av³³. Det er også mindre sannsynlig å forårsake hudreaksjoner enn alternativ³⁴.

Redusering av potensiell infeksjonsrisiko med kirurgiske prosedyrepakker

I tillegg til å øke effektiviteten og bekvemmeligheten, reduserer kirurgiske prosedyrepakker som ProcedurePak potensialet for å introdusere flere kilder til mikroorganismer i OR³⁵. Alle komponentene, kirurgiske instrumenter og prosedyrespesifikke operasjonsoppdekkinger og frakker som kreves for å utføre en operasjon er inkludert i en enkelt pakke. Pakningen danner ikke bare grunnlaget for kortere forberedelsestid, kortere åpnings- og oppsettstid³⁸, men også for å redusere risikoen for kontaminering i operasjonssalen på grunn av færre pakker som skal åpnes³⁹. 

Alt-i-ett og engangsbruk

ProcedurePak er designet for å inkludere enhver engangskomponent som kreves for en enkelt kirurgisk prosedyre i en enkelt pakke, noe som betyr at det er færre pakker å åpne, redusert avfall i operasjonsstuen³⁶ og mindre risiko for kontaminering³⁷. 

Alt-i-ett-fordelen av ProcedurePak gir også mulighet for et raskere operasjonsoppsett, noe som bidrar til en generell reduksjon i prosedyrevarigheten, noe som også har vist seg å redusere risikoen for SSI.