Diabetiske fotsår: Behandling, håndtering og oppfølging

Diagnose, behandling og håndtering av diabetiske fotsår

En vellykket diagnose og behandling av diabetiske fotsår krever en helhetlig tilnærming som omfatter pasientens fysiske, psykiske og sosiale helse, samt status for såret¹.

Håndteringen av diabetiske fotsår starter med vurdering, klassifisering og inndeling av såret basert på en klinisk evaluering av størrelse og dybde på såret, samt om infeksjon er tilstede, noe som bestemmer omfanget og intensiteten av behandlingen^2,3. Grad av iskemi hos pasienter med diabetiske fotsår vurderes ved hjelp av ankel-brachialindeks (ABI) og måling av tåtrykk³.

For å teste perifer nevropati brukes to enkle og effektive tester:

• 10 g Monofilament for testing av sensorisk nevropati, som bør påføres flere steder langs fotsålen.

• Stemmegaffel med standard 128 Hz for å teste evnen til å føle vibrasjoner; et biotesiometer er et annet apparat som også vurderer vibrasjonsoppfattelse¹.

Hos pasienter med perifer nevropati er det viktig å avlaste risikoområder på foten for å jevnt fordele trykket⁴. Manglende avlastning kan føre til vevsskader og sårdannelse.

For å sikre en helhetlig vurdering og behandling av diabetiske fotsår, bør såret klassifiseres etter et validert klinisk verktøy. University of Texas (UT)-systemet var det første klassifikasjonssystemet for diabetiske fotsår som ble validert, og består av tre grader av sår og fire stadier.

Helhetlig vurdering av pasienten og M.O.I.S.T.-rammeverket

Behandlingen av sår som er vanskelige å få til å gro, avhenger av en helhetlig vurdering av personen med sår, og bruk av et rammeverk som bidrar til å levere optimal sårbehandling.

M.O.I.S.T. er et slikt rammeverk som oppmuntrer til en systematisk tilnærming. Det gir helsepersonell veiledning for planlegging og opplæring knyttet til lokal behandling⁶. Akronymet M.O.I.S.T. står for:

• Moisture balance (fuktighetsbalanse)

• Oxygen balance (oksygenbalanse)

• Infection control (infeksjonskontroll)

• Support (støtte)

• Tissue (vev)

Les mer om M.O.I.S.T. i vårt Clinical Learning Hub eller ta en e-læring kurs. 

Debridering og inspeksjon

European Wound Management Association (EWMA) uttaler at hovedfokuset i sårbehandling av diabetiske fotsår bør være radikal og gjentatt debridering, kontroll av bakterier, hyppig inspeksjon og nøye fuktighetsbalanse for å unngå maserasjon⁷. Pasientens vaskulære status må alltid vurderes før man utfører skarp debridering. Pasienter som trenger revaskularisering, bør ikke gjennomgå omfattende skarp debridering på grunn av risikoen for skade på allerede kompromittert vev¹.

Selv om det kan virke logisk at god blodsukkerkontroll kan fremme tilhelingen av diabetiske fotsår, finnes det ingen dokumentasjon i publisert litteratur som støtter denne antakelsen⁸. En mulig forklaring på dette funnet kan være at småkarsykdom hos personer med diabetes er irreversibel og ikke lenger reagerer på normalisering av blodsukkeret etter en viss tid⁸.

Bandasjers rolle i behandling av diabetiske fotsår

Etter debridering bør det diabetiske fotsåret holdes rent og fuktig, men fri for overflødig sårvæske. Bandasjer bør velges basert på sårkarakteristikker, som mengden ekssudat eller tilstedeværelsen av nekrotisk vev⁹. Enkelte bandasjer er også impregnert med antimikrobielle midler for å forhindre infeksjon og fremme tilheling av såret¹⁰. Dersom infeksjon oppstår, er infeksjonskontroll avgjørende for videre tilheling, inkludert antibiotikabehandling og bruk av diagnostiske verktøy som røntgen for å utelukke osteomyelitt.

Ved å bruke en bandasje som skaper et fuktig miljø for sårtilheling, vil en naturlig prosess for å mykne og fjerne devitalisert vev oppstå. Denne prosessen kalles autolytisk debridering. Det er viktig å unngå fuktighetsgivende bandasjer, da dette kan føre til maserasjon av huden. I tillegg anbefales det ikke å bruke fuktbevarende bandasjer når det er iskemiske forhold og/eller tørr gangren til stede^11,12.

Det er viktig å implementere strategier for å unngå traumer og redusere smerte relatert til sårbehandling ved bandasjeskift¹³. Dette kan inkludere bruk av myke silikonbandasjer og å unngå unødvendig manipulering av såret¹⁴. Det er nå anerkjent at mange pasienter, selv de med nevropati eller nevroiskemi, kan oppleve smerte på grunn av såret eller prosedyrer¹⁴.

Andre avanserte behandlinger for diabetiske fotsår

Tilleggsbehandlinger kan bidra til bedre tilheling av sår, som bruk av negativt trykk-behandling (NPWT), skreddersydde semipermeable polymermembranbandasjer, dyrkede humane hudtransplantater og påføring av vekstfaktorer¹⁵.

Alle sår som utsettes for vedvarende eller hyppig trykk og belastning, inkludert trykksår på hæl eller på innsiden og utsiden av foten, samt sår på fotsålen fra gjentatt moderat trykk, har nytte av trykkavlastning, som oppnås med mekaniske hjelpemidler. Slike hjelpemidler kan være total contact casts, walker-støvel, tilpasning av sko eller andre enheter for å hjelpe til med mobilitet¹⁵.

Pasientopplæring om fot- og DFU-egenvård

Effektiv fotpleie bør være et samarbeid mellom pasienter, omsorgspersoner og helsepersonell. Å lære pasientene om riktig fotpleie og jevnlige fotundersøkelser er effektive tiltak for å forebygge sårdannelse¹⁶.