Diabetisk fotsår er en vanlig og alvorlig komplikasjon av både type 1 og type 2 diabetes mellitus1. Diabetes er assosiert med iskemi, nevropati, perifer arteriesykdom og fotdeformiteter som fører til spesielt høy risiko for å utvikle fotsår og som lite sannsynlig vil gro.
På grunn av den reduserte blodtilførselen til underekstremitetene, står diabetiske fotsår overfor risiko for nekrose, infeksjon og involvering av dypt vev, inkludert bein2.
Tilnærminger til behandlingen av diabetiske fotsår inkluderer debridering, beskyttelse mot traumer, behandling av infeksjon, kontroll på sårvæsken og støtte for sårhelingen.3.
Pasienter med diabetes mellitus type 1 eller type 2 har en risiko på opptil 25 prodsent for å utvikle et fotsår2 4.
Infiserte eller iskemiske diabetiske fotsår utgjør ca. 25 prosent av alle sykehusinnleggelser for pasienter med diabetes3 4. Diabetiske fotsår står for nesten to tredeler av alle ikke-traumatiske amputasjoner av underekstremiteter utført i Europa og USA1 3 5.
Infiserte eller iskemiske diabetiske fotsår utgjør ca. 25 prosent av alle sykehusinnleggelser for pasienter med diabetes3 4. Diabetiske fotsår står for nesten to tredeler av alle ikke-traumatiske amputasjoner av underekstremiteter utført i Europa og USA1 3 5.
Den aldersjusterte frekvensen av amputasjon av underekstremiteter er estimert til å være 15 ganger høyere hos personer med diabetes enn i befolkninge generelt 1 2 4.
Disse funnene viser hvor viktig det er å håndtere diabetiske fotsår riktig, raskt og effektivt.
Årsakene til diabetiske fotsår er en kombinasjon av kronisk innsnevring av små arterioler som tilfører oksygen til vevet, diabetisk arteriolosklerose, som resulterer i vevsiskemi, og høyt venetrykk, noe som resulterer i vevsødem og hypoksi2.
Pasienter med diabetes utvikler spesifikke risikofaktorer som fører til fotsår, inkludert tap av følelse på grunn av diabetisk nevropati, tidligere hudskade eller sår, fotdeformitet eller andre årsaker til trykk, ytre traumer, infeksjon og kronisk iskemi på grunn av perifer arteriesykdom1 2.
Globalt fantes det anslagsvis 422 millioner voksne med diabetes i 2014, sammenlignet med 108 millioner i 19801. Den globale prevalensen (aldersstandardisert) av diabetes har nesten doblet seg siden 1980, og har økt fra 4,7 til 8,5 prosent i den voksne befolkningen, noe som gjenspeiler en
økning i assosierte risikofaktorer, hovedsakelig på grunn av fedme1.
økning i assosierte risikofaktorer, hovedsakelig på grunn av fedme1.
Frekvensen av amputasjon av underekstremiteter, på grunn av diabetiske fotsår, er vanligvis ti til 20 ganger høyere enn for ikke-diabetiske populasjoner7. I USA ble det i 2010 utført omtrent 73 000 ikke-traumatiske amputasjoner av underekstremiteter hos voksne i alderen 20 år eller eldre med diabetes; 60 % forekom hos personer med diabetes7.
I USA viste Medicare-kravdata at mellom 2006 og 2008 ble pasienter med diabetiske fotsår undersøkt ved en poliklinikk cirka 14 ganger per år og ble innlagt på sykehus omtrent 1,5 ganger per år. De amerikanske skadedataene viste også at kostnadene behandling for hver pasient med diabetiske fotsår var
omtrent USD 33 000 for alle Medicare-tjenester per år8. Pasienter med amputasjon av underekstremiteter undersøkt ved en poliklinikk omtrent 12 ganger per år og ble innlagt på sykehus omtrent to ganger i året, med en total omsorgskostnad på USD 52 000 per år8.
Studier har vist at personer med diabetes som har et tilhelet fotsår har en større
helserelatert livskvalitet (HRQoL) sammenlignet med personer med kroniske, ikke-helte diabetiske fotsår når de evalueres ved hjelp av standard spørreskjemaer . Også for omsorgspersoner for diabetikere med kroniske, ikke-helbredende fotsår, er det en stor følelsesmessig belastning.
helserelatert livskvalitet (HRQoL) sammenlignet med personer med kroniske, ikke-helte diabetiske fotsår når de evalueres ved hjelp av standard spørreskjemaer . Også for omsorgspersoner for diabetikere med kroniske, ikke-helbredende fotsår, er det en stor følelsesmessig belastning.
Kroniske fotsår som ikke vil heles er utsatt for infeksjon, noe som kan føre til alvorlige komplikasjoner, inkludert osteomyelitt og septikemi. Når en sårinfeksjon er påvist, baseres behandlingen på infeksjonsonsstadiet. Det tas vanligvis røntgen for å utelukke eller bekrefte osteomyelitt11. De vanligste infiserende organismene inkluderer aerobe gram-positive og gram-negative bakterier og anaerobe organismer i dype sår 10 11 12.
I henhold til retningslinjene fra Infectious Disease Society of America (IDSA) er infeksjon tilstede hvis det er åpenbar purulent drenering og/eller tilstedeværelsen av to eller flere tegn på inflammasjon (erytem, smerte, ømhet, varme eller indurasjon). Håndtering og behandling av et infisert diabetisk fotsår bør omfatte et tverrfaglig team av eksperter inkludert kirurger, spesialister på infeksjonssykdommer, diabetologer, mikrobiologer og pleiepersonale11.
Forebyggende tiltak og forstå risikoen forbundet med diabetiske fotsår er viktige faktorer for å redusere forekomsten av alvorlige konsekvenser. Tidlig diagnose og behandling bidrar også til å håndtere risikoen for utvikling.
I tillegg er opplæring og involvering av pasienten et viktig og styrkende
aspekt ved å håndtere risiko og oppnå bedre resultater. Her finner du en nyttig
nedlastbar guide for å hjelpe pasienter med diabetes å ta vare på føttene sine.
