Hvorfor oppstår et venøst leggsår?
Når veneklaffene i bena blir skadet eller svekket, kan blodet strømme feil vei og samle seg i leggen. Dette øker trykket i venene og kan over tid føre til hevelse og hudforandringer.
Flere faktorer kan øke risikoen for å utvikle et venøst leggsår, blant annet tidligere skader på benet, kirurgi, nedsatt bevegelighet, overvekt, tidligere blodpropp, graviditet, alder og forekomst av venøse sykdommer i familien.
Hva skjer i venene?
-
En frisk vene
Veneklaffene hjelper blodet med å strømme tilbake til hjertet.
-
En skadet vene
Blodet kan strømme feil vei og samle seg i leggen, noe som kan føre til hevelse og økt trykk i venene.
-
Effekten av kompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling legger et jevnt trykk over hele benet og hjelper blodet med å strømme tilbake til hjertet. Dette reduserer hevelse og støtter sårhelingen.
-
Over tid kan det økte trykket føre til hevelse, hudforandringer og til slutt et leggsår. Enkle tiltak som kan bidra til å støtte sårhelingen:
- Bruk kompresjonsbehandling som anbefalt.
- Legg bena høyt når du sitter eller hviler.
- Vær så fysisk aktiv som mulig.
- Spis sunt og drikk nok vann.
Hjelp ditt venøse leggsår med å gro
Venøse leggsår kan bruke tid på å gro, og tilhelingen kan gå langsommere dersom hevelsen ikke holdes under kontroll. Det er derfor viktig å følge rådene fra helsepersonell og bruke kompresjonsbehandling som anbefalt.
Små tiltak i hverdagen kan også gjøre en forskjell over tid. Legg bena høyt når du sitter eller hviler, prøv å unngå støt og skader på bena, og smør huden regelmessig med fuktighetskrem.1
-
Symptomer på infeksjon i et venøst leggsår
Det er viktig å være oppmerksom på endringer i såret, slik at eventuelle tegn på infeksjon kan oppdages tidlig. Tegn på at et sår kan være infisert er
- økende smerter i såret
- en plutselig økning i mengde sårvæske eller sekresjon fra såret
- ny eller tiltagende lukt fra såret, noe som kan være tegn på bakterier eller dødt vev i såret
- endringer i farge på omkringliggende hud
- forhøyet kroppstemperatur (feber)
Hva gjør du hvis et venøst leggsår er infisert?
Hvis bakterier kommer inn i såret, kan de formere seg og forårsake en infeksjon. Infeksjonen kan være begrenset til selve såret (lokal infeksjon), spre seg til området rundt såret eller til andre deler av kroppen (systemisk infeksjon).
Kontakt lege eller sykehus umiddelbart dersom du opplever tegn på infeksjon som:
- økende smerter eller smerter som er vanskelige å håndtere
- forhøyet kroppstemperatur (feber)
- rask puls
- økt pustefrekvens
- døsighet, svakhet eller forvirring
- hevelse eller varme rundt såret
- misfarging av huden (kan være lettere å oppdage på mørk hud)
- puss eller annen illeluktende væske fra såret.2
Hvordan håndtere et venøst leggsår
Hvis du har et venøst leggsår, vil sykepleier eller lege rengjøre såret og skifte bandasje regelmessig. Bandasjeskift er en viktig del av behandlingen av venøse leggsår. Sykepleier eller lege vil enten skifte bandasjen under en konsultasjon eller hjemme hos deg.
Det kan være betryggende å vite hva du kan forvente, og hva de ulike trinnene i behandlingen innebærer:
- Rensing og debridering - dette er det første trinnet i behandlingen. Sykepleieren fjerner den gamle bandasjen og rengjør såret. Deretter fjernes eventuelt infisert, skadet eller dødt vev (debridering). Dette kan bidra til raskere sårtilheling og redusere risikoen for infeksjon.
- Applisering av ny bandasje - en ny bandasje beskytter såret og bidrar til å opprettholde et fuktig sårmiljø, som er viktig for tilhelingen.
- Smøre huden med fuktighetskrem - smør huden rundt såret regelmessig med fuktighetskrem for å holde huden myk og godt hydrert.
- Kompresjonsbehandling - bidrar til å redusere hevelse og forbedre blodsirkulasjonen.
Tidlig behandling kan bidra til å hindre at infeksjonen utvikler seg og blir mer alvorlig. Ved å være oppmerksom på endringer i det venøse leggsåret og søke hjelp raskt, kan du få behandling tidligere og bidra til å stoppe infeksjonen før den utvikler seg.
Ofte stilte spørsmål
-
Hvordan kan jeg vite om et leggsår er infisert?
Det venøse leggsåret kan være infisert dersom smertene blir verre. Du kan også merke at det kommer grønnaktig eller illeluktende væske fra såret og at huden rundt såret blir hoven. Huden kan bli mørkere eller få en gul- eller grønnaktig misfarging. Du kan også få feber eller føle deg uvel. Kontakt lege eller sykehus umiddelbart dersom du opplever noen av disse tegnene.
-
Er rødme normalt ved leggsår?
Nei, rødme er ikke normalt. Rødme eller hevelse i huden rundt såret kan være tegn på at det venøse leggsåret er infisert. Andre tegn på infeksjon kan være grønnaktig eller illeluktende væske fra såret, økende smerter eller feber. Kontakt lege eller sykehus umiddelbart, slik at infeksjonen kan behandles tidlig.
-
Hva er forskjellen på et venøst leggsår og cellulitt?
Et venøst leggsår er et åpent, kronisk sår som ikke gror innen to uker. Cellulitt er en infeksjon i huden og underliggende vev som oppstår når bakterier kommer inn gjennom en skade i huden.3 Begge tilstandene krever rask behandling for å hindre at de blir verre. Kontakt derfor lege så snart som mulig.
-
Når er en infeksjon i et leggsår alvorlig?
En infeksjon i et venøst leggsår kan være alvorlig og i verste fall livstruende. Kontakt lege eller sykehus umiddelbart dersom du har feber, rask puls, puster raskere enn normalt eller opplever økende smerter. Andre tegn på alvorlig infeksjon kan være forvirring, døsighet eller at du føler deg svak og medtatt.
-
Kan en infeksjon i et leggsår føre til sepsis?
Ja. Sepsis (blodforgiftning) kan oppstå dersom et venøst leggsår blir infisert, og kroppens immunforsvar overreagerer.4 Kontakt lege eller sykehus umiddelbart dersom du har feber, rask puls eller puster raskere enn normalt. Andre tegn på sepsis kan være forvirring, døsighet eller at du føler deg svak og medtatt.
-
Hva gjør jeg dersom såret lukter?
Dersom såret lukter, kan det være et tegn på bakterier eller dødt vev i såret. Hold området rent, og fortsett å bruke bandasje og kompresjonsbehandling som anbefalt. Hvis lukten vedvarer eller blir verre, bør du kontakte sykepleier eller lege for en nærmere vurdering.
